:-: Hovedside :-:

:-: Nyheter :-:

:-: Kampreferat :-:

:-: Arkiv :-:

:-: Tabellen :-:

Vi ble møtt av skiltet: Parker på bedehuset! Dermed måtte vi traske over et laaaangt jorde for å komme bort til banen. Da vi kom og så banen, snudde vi og varmet opp på jordet i stedet. Det var mye jevnere. Skal være kort i kritikken, men banen var en SKANDALE! At nå Kvås har ligget brakk i 4 år, og ikke benyttet sjansen til å bedre på den er en GÅTE. Og en SKANDALE. Liker å bruke CAPS LOCK når jeg er SINNA. Så dere som har igjen 10 kamper i denne grisebingen med et stort kumlokk på midten. Det er bare å lade Drillo foten. For her må det lempes!
Og det gjorde vi til gangs. Lempet og lempet. I et enomrt bakrom ettersom Kvås hadde bestemt seg for å stå særdeles høyt. Torleif tok plass i midtforsvaret med Morten, med to oppgaver. Ta utspark og ellers sparke ballen så langt han kunne. Det ble en suksess. Den forlengede armen (og beina og kropp og nakke red anm.) Bjørn Arild hadde tatt seg den frihet og vrake kaptein Fiddan, og lot Jon og Ørjan spille sentralt. Det angret han ikke på.
Men det var Christian som starta showet. 2 ganger fikk han gode stikkere og løp fra forsvaret og var skråsikker alene med keeper. Det andre målet kom etter et langt utspill fra Geir Ove som fikk tankene på Leif sin scoring på utspark på samme bane.
Så var det Jan Hagas krempasning som åpnet låvedøra. Og ut stormet en Ørjan som hadde tatt et kjempeløp. Alene med keeper gjorde heller ikke han noen feil. Og da Kjetil Løland kom alene like etter kunne ikke han være noe verre, så han putta også i første forsøk. 4-0 og en drømmereprise på treningskampen. Det stod seg til pause, avbrutt av noen få flere sjanser, og mye fine prestasjoner av forsvaret og BB Geir Ove i buret. Han kom veldig fint ut, og ordnet litt nølende opp i det meste. Etter hvert forsvant nølinga, og da var han en bauta.
I andre omgang gjorde vi litt omrokkeringer, som også fungerte bra. Det kribla for mye i beina til Richart Håland, så han gjorde et comeback uten å ha stått over en kamp. Mest takket være dårlig oppmøte, skader og sjukdom fikk Håland sjansen. Sjansen fikk han også da Hallgeir prakket på ham både den gule og den blå 22'ern heim til vasking. Richart kunne sagt nei. Det gjorde han ikke :-).
Christian kunne ordna hattrick da han ble kvesta inne i 16 meteren, men måtte slukøret innse at Torleif fikk sette det i vinkelen, etter at Hallgeir tviholdt på at den som ble lagt i bakken ikke selv skal ta straffene.
Så kom baklengsmålet da vi blir stående litt for mye å se på, før Morten krangler inn 6-1 etter bra samspill. I andre omgang turte vi trille litt mer ball, og det var godt å kjenne litt på den der blant sauer og kameler på jordet. Vi avsluttet også med 10 mot 11 etter at Kvås fikk sin beste spiller utvist etter to gule. Av Kvås spillerne var det likevel Arve Gysland som stod fram. Eller falt fram. Har ikke satt makan til skuespiller utenfor Italia eller Portugal. Og i tillegg stønnet han som Tanja hver gang vi var nær ham. Nei sorry Arve. Du er en hyggelig kar, men dette var bare pinlig.
Sesongen er i gang. Vi er nr 2 og vi har tenkt å bli i toppen. Hvis bare folk kjem på treningene....

En omgang på hver sin side av loven

Det ble til slutt en festaften på Helle stadion, men det tok 45 minutter før vi fikk gang på kruttet. Jo visst scora vi 3 mål før pause, det første en riktig lekkerbisken til og med, med hodet fra Torbjørn på et flott innlegg fra Bjørn Arild. Hallgeir pirka inn 2-1 etter et langt innkast som nesten gikk inn fra Richart, og Richart selv skalla inn Torleifs presise frispark slik at vi i alle fall kunne gå til pause med 3-3. Men det var baklengs målan vi snakka om i pausen. Som redde guttepjokker ble vi stående.
En rasende sjef sa klar i fra i pausen, om at her måtte vi opp og SLOSS. Ikke stå å på lua i hånda. Og gode gamle Jon, Ørjan og Martin tok ansvar med ei gang omgangen starta. Så meldte også de andre seg på, og da var kampen punktert. Genistreken til Bjørn Arild med å la Kjetil Løland starte 2.omgangen mens han vraket seg selv betalte seg fort. 2 mål på kort kort tid, det første etter et nydelig forarbeid av Christian, det andre på noe som luktet mer offside enn Bjørnestøl lukter svette. Men det måtte også være en strålende dommers eneste glipp denne kvelden. 6-3 målet ordna Christian etter en forsvarsfeil og en sikker avslutning fra hjørnet av 16 meteren. Så var det Bjørn Arild sin tur. Selv om han nok aldri drømte om at Hallgeir faktisk skulle spille det korte frisparket til ham, gjorde han det likevel mens Gyland sov. Et par driblinger og et slags skudd senere stod det 7-4. Også 8-4 ble satt inn av toppscoreren så langt, før Morten stanget inn 9-4 i aller siste sekund på corner. Utrolige 4 dødballmål ble det i tilegg til Mortens knallheading i tverrligger. Vi er på gang på det offensive, og så nevner vi ikke hvordan de 4 Gyland målene kom. Uansett vår tredje mest scorende kamp gjennom alle tider, kun slått av 10-3 mot Håland og fjorårets Feda killings.
(mer kommer)

Spillerbørsen
2p Morten og Richart
1p Kjetil L og Martin

En horribel start på kampen, og Fjotland kunne enkelt lage 5 mål på sine 5 første sjanser. Champions League finalen lå i bakhodet til litt for mange spillere, og oppvarming og forberedelser var latterlig dårlige. Så kom Espen, den eneste som fortjener poeng i dag. Etter det tapte vi bare 2-3, inkludert en straffebom og et rødt kort til Fjotland. I pausen hadde vi bare en ting å gjøre. Nullstille totalt!
Som sagt så gjort. Morten startet omgangen med å styre inn 1-7 på et smart hjørnespark fra Bjørn Arild, før Fjotland fikk nok et latterlig straffe. Så fikk Bjørn Arild kjempetreff etter et nydelig innlegg som ble dårlig klarert. Vakkert. Men det var det, i en kamp Trond Erik fikk sitt comeback, og Freddy pløyde banen og kneet i ekte kriger stil. Likevel ble det en pinlig kveld, heldigvis avløst av en fantastisk Champions League dramatikk, med en enda bedre utgang.
Men på mandag skal det trenes dødballer. Og ferdig med det!

Spillerbørsen

2p Espen Bakken
 

Vår tredje strake hjemmekamp endte som de to første. Med seier, og stadig færre baklengsmål. Og stadig mindre løping. For i dag skjønte unge Øydna ingenting, da han hadde spilt 20 min på sentral midtbane og ikke en gang kjente han var sliten. Plutselig har vi klart å sette midtbanen, og sluttet å "tømme" den. For plutselig klarte vi å sette ei linje, som gjorde at vi ikke lenger løp rundt og rundt motstanderen. I stedet slapp vi dem aldri gjennom midten, og avstandene mellom lagdelene var deilig behagelige. På backen var det tid for Fredrik, som skulle ta med seg litt ballkontroll og ro ned i Jans fravær. Håland måtte også ned i midtforsvaret ettersom det var heller lite forsvars spillere som møtte til kamp. Kjetil satt på badering og Jan på den vanlige ringen. Siggi hadde så mye strekk at han måtte jobbe, tydeligvis med Christer, ettersom han så ut som han var sivilpoliti med fartskontroll i inngangen til stadion. Og med Karl fremdeles ute med strekk, så det litt tynt ut. Men det var intet å si på innsatsen der i gården. Etter å ha overkjørt et latterlig offensivt satsende Farsund lag de første 20 min, kom plutselig Kjetil alene gjennom etter å ha lurt offside fella deres. Men like før han skulle avslutte ble han hektet av Farsund forsvareren, som dermed korrekt ble sendt av banen med direkte rødt kort. Og så var det tid for ei frispark perle fra Christian på det påfølgende frisparket. Og dermed full utbetaling. Resten av omgangen ble preget av et Farsund lag som gang på gang prøvde å sette offsidefelle, med varierende resultat. Martin burde scoret, og Christian burde hatt to til. Richart knea en corner like utenfor, så sjansene var der. I den andre enden av banen stod Geir Ove fram igjen. Ekstra treningen tidligere i uka hadde tydeligvis fått fokuset tilbake igjen i den talentfulle kroppen. Flere flotte redninger gjorde dagen svart for Farsund spissene.

Med 1-0 til pause bestemte vi oss for å drepe kampen tidlig i 2.omg. Og igjen klarer vi det. Først ved Bjørn Arild, før Christian laget 3-0. Med sitt andre mål, sitt niende denne sesongen, tangerte han Tron Eriks klubbrekord med 48 mål. Noe som gjorde at det pirra vel mye i en ivrig Bakken kropp på sidelinja. Men 20 min på midtbanen var ikke nok for ham til å ta rekorden tilbake.
I stedet klarte vi igjen å slippe Farsund inn i kampen. Et fryktelig unødvendig straffespark og en litt billig kontring sendte sjokkbølger i publikumet. Lettelsen var derfor enorm da Bjørn Arild igjen slet seg rundt på kanten, og foran mål dukket Torbjørn opp. Iskaldt satte han spikeren i kista til stor lettelse og årets største jubel på sidelinja. En fin og kontrollert seier som førte oss opp på en foreløpig tredjeplass på tabellen. Det er jo alltid moro!
Ikke lett for juryen å sette poeng i dag, så de valgte en flat variant. Men både Morten, Ørjan og David kunne fort stjålet et poeng. Men de utvalgte skuelystne endte opp med disse 3. Egentlig fungerte det aller meste i aller beste grad, og vi er meget spent på hva vi kan prestere mot et Håland lag som er rystet av mange håpløse resultater så langt. Men takket være den rekordjevne serien så er de ikke hektet av i gullkampen riktig ennå. Den som lever på onsdag får se.

Spillerbørsen
2p Geir Ove
2p Kjetil Løland
2p Richart Håland

Konsmo tar tidlig ledelsen 1-0 ved Richart på en dødball, og passivt Håland forsvar ser ut som tullinger. Så klipper Hålands midtstopper Atle Tveit ned Torbjørn med en takling som undertegnede ALDRI har sett makan til i sine 8 år i 6.div. En grusom tofots takling bakfra uten mulighet for å nå noe ball på en 16 åring som gjorde narr av ham. Hvis ikke det er rødt så veit ikke jeg. Hallgeir blir så sinna, så sinna at han i reint raseri stiger himmelhøyt til værs på det påfølgende frisparket fra Jan, og stanger inn 2-0. Resten av kampen vil vi glemme, og det ble en del uheldige sitasjoner. Tapet ble stort. Ja til slutt hele 7-2 og bortekomplekset fortsetter.
Spillerbørsen
3p David Naglestad
1p Morten Løland, Richart Håland, Martin Vrålstad

Kontrollert 3 mål seier mot Feda
Konsmo var aldri truet i kved, ja ja, hvis man ser bort fra da Morten redda på streken og Fredrik glimrende løp opp et annet angrep. Bortsett fra det så klarte aldri Feda å skape særlige farligheter for keeper Trond Erik Bakken, som altså dermed ble den første keeperen i Konsmos historie som holder nullen i 2 kamper. Leif og Mats har klart en kamp hver, men med dagens 3-0 kan Trond Erik glede seg over den rekorden etter at han også stod i 5-0 masakeren av Lyngdal 2 på kunstgresset i 2004.
For Trond Erik trengte en rekord han også, ettersom Christian overtok tittelen som ALL-TIME toppscorer med sine 2 mål. Dermed passerte han nettopp Trond Erik med totalt 51 mål. Og dermed ble han også førstemann over 50 mål.
Målene satte han inn etter en nydelig flikk fra Jon, og et herlig innlegg fra David. David var også nest sist på selvmålet fra Feda da Konsmo gikk opp i 2-0 ledelse og punkterte med det kampen.
Ellers var det verdt å merke seg flere ting i kveld. Både Torbjørn og David imponerte med stort kantspill. I midten fant Martin først tonen sammen med Hallgeir før Ørjan styrte ham videre. Bakerst ordnet Richart, Morten, Jan, Frank og Fredrik opp i alt ikke Trond Erik rakk ut på. Og for å lage litt ekstra spenning på slutten gjorde Richart et par helt sinnsyke tilbakeheadinger, og viste litt kommunikasjons trøbbel med vår nye keeper. Og i front våka også både Christian og Kjetil etter hvilen. Men det var først da Jon kom inn det løsna for Konsmo. En fin stikker og et overhopp som gjorde selvmålet rakk han før han igjen måtte ut med strekk på baksida av låret.
Nok en flott hjemmekamp, og vi ser ut til å være uslåelig på hjemmebane.

Spillerbørsen
2p Torbjørn Andersen og Kjetil Løland
1p Morten Løland og Trond Erik Bakken

SUBS: Nepstad C, Bråtveit G, Løland M, Andersen T

Denne kampen dreide seg bare om Konsmo, Konsmo og atter Konsmo. Vår nest største seier noensinne, kun toppet av fjorårets 13-2 mot Feda. Etter en skandaleombrust innledning til kampen, hvor Bjørn Arilds nye regel om å møte 45 min før kampstart fikk seg en alvorlig test. For verken storscorer Christian, midtstopperkjempen Morten eller keeper Geir Ove var tidsnok klare. Det førte til at samtlige måtte starte på benken. En dramatisk avgjørelse av lederduoen Bjørn Arild og Hallgeir. Men bekymringen skulle vise seg å være grunnløs da målene begynte å renne inn. Undertegnede må bare beklage at her kommer ikke målene i riktig rekkefølge, for det kan bare den som kan telle til tolv, og som ikke er et rocketroll. Kjetil Løland åpnet ballet, og Martin fulgte på med et flott langskudd fra 20 meter. Så var det Jans tur!!!!! Fra 40 meter løftet han frisparket i en vindunderlig merkelig bue mot Hallgeir inne i feltet. Den gikk likegodt over absolutt alle, og en noe feilplassert keeper måtte slukøret innse at han hjalp Jan i kampen om å ikke være minst effektiv. Moro for Jan, surt for Frank Joar. 4-0 var også en perle. Denne gangen igjen fra Kjetil Løland. En langt oppspill fra Richart i bakre rekker fant Martin, som leverte videre til Lille Løland. En herlig dragning med ballen limt til foten senere, var Kjetil alene med keeper og nettet sikkert. Et nydelig mål. Et klønete straffespark fremskaffet av Frank gjorde at Lyngdal fikk et snev av håp, og gikk til pause med "bare" 4-1.
I andre omgang la vi om til 4-3-3 og da ble det moms på skattekortet. For målene begynte å renne inn. Christian satte den første etter at Hallgeir på noe underlig vis kom seg til linja og fant ham foran mål. Så spiller Hallgeir gjennom Christian igjen. Han blir felt og straffen plukker Hallgeir opp og setter sikkert til 6-1. Så mista jeg tellinga, men resten av målene ble scoret av Christian (2), Morten (2), og et av Torbjørn. Torbjørns skudd fra 25 meter var midt på mål, men så hardt at keeper likevel ikke klarte å stå riktig plassert. Torbjørn fant altså et hull under keeper fra 25 meter. Det må være helt alright. Mot slutten eksperimenterte vi rimelig heftig, og Bjørn Arild (som gikk av banen uten mål, men med 8 målgivende (i følge ham selv)) endret så mye på laget de siste 25 min at nesten ingen visste hvor de spilte. David ble kjørt ned som midtstopper og gjorde en strålende jobb der, de siste 20 sammen med Hallgeir, og sammen ble de enige om å nekte Lyngdal å score. Noe de også greide. Ellers må Fredrik få en stor porsjon skryt for sitt arbeid på venstrebacken. Gang på gang var han med og skapte åpninger med flotte pasninger og flott overblikk. Det lille han ble testet i bakover gikk også som smurt. Og så var det et kapittel til Morten da. I kveld gjorst han på å komme for seint så han skulle slippe å spille i forsvar. I stedet fikk han sjansen en omgang som spiss, hvor han likegodt markerte seg med god innsats og to flotte mål. Sterkt.

Spillerbørsen
3p Fredrik Klepp
2p David Naglestad
1p Morten Løland

11 slitne menn knuste Kvås
En ferierende skribent har altså ikke klart å spore opp gullfine opplysninger om denne kampen helt ennå. Men her kommer en oppsummering i svært korte trekk:
Konsmo var aldri truet i denne kampen, til tross for at flere spillere ga høylydt beskjed om at ingen innbyttere var ALT for lite, og at de aldri orka å spille hele kampen. Dette ser vi også på hvordan  scoringene veltet inn.
Med en 3-0 ledelse tidlig i omgangen så det bra ut, selv om Kvås fikk straffe. Vår kjære venn Peder Emil skulle avslutte sin Kvås karriere med mål, men i stedet ble det et av de svakeste straffene på Helle stadion noensinne. Keeperen sa han blei litt sinna, for det var så kjedelig å vente på at ballen skulle komme fram til ham på streken i regnværet. De 3 Konsmo målene ble ifølge Bjørn Arild alle scoret som følge av utspill fra Trond Erik, og da trekker vi konklusjonen at Kvås ikke hadde lært av vårkampen om hvor de burde sette linja. Like før pause surret Konsmo det til for seg med å slippe inn to veldig lettkjøpte mål.
I 2.omgang styrte Konsmoskuta mot 3 lette poeng da 3-2 ble 7-2, men igjen glapp det mot slutten og Kvås putta 3 ganger, slik at det endte med enorme 7-5 i målprotokollen.
Målene ble scoret av: Bjørn Arild (4), Christian (2) og Ørjan med en sikker straffe.

BØRSEN
11 mann som alle kunne fått poeng i dag, eller for å si det på en annen måte, ingen utmerket seg veldig spes uten Bjørn A med sine 4 mål (men etter at han ble trukket ned på midtbanen, ødela han 3 poengeren) . Likevel et par som utmerka seg ekstra.
2p: Bjørn Arild
1p: Ørjan, Martin, Frank J og Morten

Tett og jevnt og uavgjort
Det ble en feiende flott fotballkamp mellom Konsmo og Marnardal i kveldens oppgjør på Helle stadion. Tett, jevnt, tøft men fair og svært spennende er alle gode ord som kan brukes om en god fotballkamp. Nå er jo 6.div såpass lavt nivå at vi neppe kan bruke disse ordene her, men nå gjør vi det likevel.
Unge Øydna hadde klart å spille seg til en spissplass etter en imponerende trening på tirsdag, og så ut til å fungere godt i spann med Christian i Bjørn Arilds tå/barnevakt/bokkejakt fravær. Og etter ca 15 minutter ble det mål av det. Ørjan kom seg flott gjennom og avsluttet med et skudd keeperen måtte finne fram slow-motion knappen for å ha sjans til å nå. På returen derimot stod Christian klar, og dermed var det 1-0. Kampen forsatte å bølge fram og tilbake, men så skjer det igjen. En glipp på en corner, som til slutt Marnardal får krangla i mål. Nok en gang for passivt. Og så smeller det igjen. Et brukbart skudd som Tron Erik får slått ut via stolpen. Dessverre havna returen midt foran mål, og spissen til MIL kunne enkelt ordne 1-2 like før pause.
I pausen justerte vi presset litt og det ble litt bedre. Marnardal kom ikke til sjanser i det hele tatt, men dessverre gjorde ikke vi heller det. En duell mellom Christian og den gode MIL stopperen Sveinung endte i dramatikk, da sistnevnte besvimte og ble liggende sprellende i målgården etter at Christian kom inn litt for sent. Heldigvis klarte han å reise seg igjen, men dommer Tom Kenneth nektet ham å spille mer. Selv om han nok selv ønsket det. Også Christian måtte ut med en pen liten kul.
Ut over i omgangen så Fiddan seg nødt til å endre på noe. Da drog han fram Xpert11 tankegangen sin, og valgte å forandre til 3-4-3 og satte kryss på "lange baller". I alle fall litt kryss. Selv om vi fortsatte å spille ganske pen fotball, hvor spesielt David herjet på kanten i starten av omgangen. Dessverre førte omleggingen til at hans oppgaver ble mer defensive, noe han også utførte strålende. Så etter 78 min finner Ørjan igjen Christian. En flott vendig og et skikkelig rykk senere er han alene med keeper og knaller in kula med venstreslegga. Flott mål, og 2-2. Resten av kampen ble enda mer åpen og begge lag kom til store sjanser. Nærmest var Marnardal da det smalt i tverrligger og ballen smalt ned på streken før Espen fikk heada til corner. Morten hadde også en strålende "i-siste-liten-takling" som utvilsomt forhindret scoring. Men mer dramatikk var i vente. Minuttet før slutt er Christian alene med keeper. En flott lopp, som dessverre sniker seg på utsiden av stolpen. Før han har rukket å snu seg, får han plutselig ballen igjen, og han kan nok en gang storme alene mot mål. Men heller ikke denne gangen er han kald nok, og setter den like utenfor. Utrolige muligheter som han nok hadde satt uten en kul i hodet.

MIL's lagleder Geir Vatne var en skuffet mann etter kampen:
"Vi ble snytt for seieren. Ballen var jo en halvmeter inne. He he. Er egentlig fornøyd med poengdeling, tror det var et rettferdig resultat i en tett kamp som åpnet seg mot slutten." sier Vatne i en sms.
Spillerbørsen
3p David Naglestad
1p Trond Erik Bakken,  Christian Nepstad, Ørjan Øydna

Dessverre klarte aldri Konsmo og omsette det gode banespillet og sterke innstilling til skikkelige sjanser i første omgang, og Hægebostad fikk i stedet et kjempetreff, litt hjelp av en langt ute Trond Erik og en pirke over streken scoring. Uheldig.
I andre omgang styrte et sterkt Hægebostad lag mer og mer, og selv om Christian reduserte etter å ha stupt inn den flotte crossen fra Fredrik, så klarte vi ikke å forhindre at Hægebostad til slutt vant med de småstygge sifrene 1-5 og årets første hjemmetap.
Spillerbørsen
3p Richart Håland
1p Torbjørn Andersen, Hallgeir Fiddan og Espen Bakken

11 mann møtte opp. Frank kom i rakettfart fra Hægebostad. Då burde det hjelpe litt på at Holums Erik Voll (bildet) trakk på seg Konsmo trøya, som følge av veddemålet med Hallgeir under EM konkurransen i sommer. Dessverre gjorde Volley sine saker ok på høyrekanten selv om han tidvis slet en del med en aktiv og spillekåt Torbjørn. For før kampen var det alt anna enn den overseriøse mentaliteten som tok knekken på oss mot Hægebostad som preget laget. Vi var veldig positivt innstilt, og byttet så godt som alt taktikkeri mot støveltyveri og godord. Det fungerte til 20,5 i stil. For førsteomgang er rett og slett årsbeste, hvor Konsmo spilte klikk-klakk-fantasi fotball den oppskrytte Holum Hooligensen bare ble sittende måpende til.

Faktisk ble det mest lyd i dem når Fiddan brassesparket ei klarering. Så dermed erklærer vi Holum Hooligans for død og begravet, og det så egentlig ut som om Holum spillerne ikke hadde så mye i mot det de heller.... Mens Holum spillerne stod og beundret ungdommen som lekte fotball, bestemte til slutt også Kjetil Løland seg for å viste fram iskalde avslutningsegenskaper. Angrepet var herlig, og Bowie fant Løland som banket den i kassa. Så... Ikke mange minuttene gjør spissduoen det igjen. Fra Bowie til Løland... 0-2 og Holum satte kaffen i halsen. Møllen ble kasta inn som supersub, men bak der hadde Håland, Løland, Haga K og Klepp full kontroll. Spesielt Klepp viste seg mangfoldige ganger på offensive gode raid som skapte farligheter. Og midtbane løp. Og løp. David og Torbjørn løp riktig, Hallgeir løp akkurat det han trengte og Jan... Løp som om han aldri hadde gjort anna enn å spille kant. Snuste på krittlinja og kom flere ganger i god posisjon. 2-0 til pause, og etter hvilen trodde vi nok på 3 poeng da Bjørn Arild sørget for årets, kanskje tidenes, frekkeste Konsmo scoring. Etter først å ha blitt lagt ned. Reiste han seg. Stotkoste seg med Muren opptatt med navnet sitt. Nemlig å stille den opp. Da setter Bowie den frekt inn via stolpen mens Holum spillere står måpende tilbake. Dessverre virket det lammende på Konsmo også som begynte å ane en 3 poenger. Hadde det ikke vært for fenomentet kondis/dårlig oppmøte. Sakte men sikkert malte Holum i stykker det unge og friske Konsmo maskineriet og overtok. Først på en flott Møll scoring. Før Richart glemte at han spilte fotball med en lekker hands på streken. Straffen satte de sikkert. Så var det Kjetil Hagas tur. Litt smårusten gjennomførte han minst 50 min mer enn han hadde håp om. Likevel ble han for sein da han klippa Holum spissen helt nede ved linja. Unødvendig?? Ja litt. Det syntes Trond Erik au, som enkelt tok seg av straffen. Dessverre kom utligningen likevel. 3-3 og slutt. En vel utført kamp nesten helt inn, og vi må si oss fornøyd etter en morsom og finspilt kamp. Voll selv avslutter med følgende kommentar: "2 ganske identiske kamper.. Bortelaget klart best i 1.omg, og hjemmelaget styrer i andre. Og fy flate for ei herlig drakt. Gir minst 60% av æren for opphentinga til den drakta."

Spillerbørsen
(midtbanen for at de måtte løpe, Trond Eriks viktige redninger mot slutten og Kjetils to flotte mål)
1p Torbjørn, David, Hallgeir, Jan, Kjetil L og Trond Erik

Nok en gang måtte Sjefen fram med kuleramma for å se om de som hadde møtt fram var nok til et helt fotballag. Når vi faktisk fant ut at vi hadde 2 reserver, ja så det bare å ta fatt på den laaaange turen til Gyland.
På spillermøtet før kampen ble vi enige om å prøve ut to av fotball-Norges største myter:
1. Er det egentlig dumt å undervurdere et lag
2. Er det egentlig dumt å ikke ta mer enn en kamp av ganga.
Så vi bestemte oss for å undervurdere Gyland, og i tillegg bare tenke på kampen mot Fjotland. Laget som ble tatt ut var laget mot Fjotland, men de fleste fant likevel sin plass i dag.
Konsmo åpna friskt på en nyklipt flott og myk mosebane. Etter et par hallsjanser, fikk Hallgeir skikkelig treff fra 20 meter. Pang opp i vinkelen og tonen var satt. Konsmo fortsatte å dominere, men slet med presisjonen. Likevel øker Ørjan til 0-2 da han setter Naglestads 45 grader i nettet. ENDELIG for Øydna, som har venta på denne 45 graderen helt siden treningskampen mot Holum i fjor. Og Øydna slår fast at den var verdt å vente på. Like før pause slipper vi Gyland unødvendig inn igjen i kampen og det står 1-2 til pause.
I pausen er alle enige om at myte nr 1 var korrekt. Det var veldig dumt å undervurdere dem. Derfor bretter laget opp ermene og starter andre omgang mye høyere i presset. Det gir uttelling på en corner. Først prøver Richart seg, men han bommer på ballen. Så skal Martin styre den over streken, men den blir blokkert, før den detter ned på foten til Hallgeir igjen. Sikkert med undersida av skoen og i kassa. 1-3. Så er det Bjørn Arilds tur. Flott blir han spilt alene med keeper av Kjetil L, og er skråsikker. 1-4 og kamper er avgjort.
Men Richart har tydeligvis starta håndball sesongen litt tidlig, for for andre gang på 2 kamper handser han inne i feltet. Og straffen ekspederes i mål av Gyland. Men Konsmo var aldri truet.
15 min før slutt før Konsmo straffen, og Hallgeir motstår fristelsen av et hattrick til fordel for at David endelig skulle få hull på Konsmo byllen. Da han sleiva som verste i første omgang lova Sjefen at fikk vi straffe i dag, måtte David ta den og bli kvitt 0 måls marerittet. David setter straffen hårfint til side for keeper, og dermed vinner Konsmo greit 2-5 på bortebane.
Dommer Bernt Ødegård stjal likevel showet mot slutten og etter kampen, da han innrømmer at han lot Gyland få komme gjennom to ganger på klare offsider. Hvorfor? Jo han hadde så lyst å teste hvor god Hallgeir, som tok hanskene de siste 10, var i mål.
Men all denne frustrasjonen var glemt da Ødegård avslutter kampen med følgende herlige kommentar:
"Gratulerer med en solid seier. Dere var aldri truet. Ingen tvil om at når dere spiller som i dag så spiller dere den klart flotteste fotballen i divisjonen..." Stikk den Fjotland og Hægebostad!

Spillerbørsen
(Ettersom ingen så hele denne kampen fra sidelinja er Børsen satt sammen av flere av spillernes meninger)
2p Torbjørn
1p Richart, Morten, Jan og Hallgeir

"Utvilsomt tidenes beste kamp på vått og sleipt føre" sier en bombastisk Hallgeir Fiddan like etter kampen. Og han bør vite hva han snakker om. Han nærmer seg nå nemlig styggfort 150 kamper, selv om en unødvendig kommentar slengte ham ut av torsdagens oppgjør mot Farsund og dermed blir 150 festen utsatt en kamp. Men kveldens toppkamp mot Fjotland ble en fantastisk opplevelse for publikum (Stig Løland, Arnt Reidar og Toremann).

For Konsmo valset til tider vals med ball i hatt rundt fortvilte og sutrete Fjotlendinger som trodde de kom til Helle for å ta "tre poeng vi har kalkulert med" som de kalte det.
De burde reist hjem uten noen, for etter en morsom førsteomgang og 2-2, ble de neste 30 minuttene nesten magiske. Konsmo rundspilte Fjotland totalt, og burde satt inn 3-4 mål. I stedet ble det med Bjørn Arilds kalde avslutning etter et Fiddan gjennomspill. Og Bjørn Arild spitle en viktig rolle i kveldens kamp. En flott målgivende til Christian sendte oss foran. Så var det Kjetils H's innlegg som falt ned i beina på "Bowie" som dermed sendte oss opp i ledelsen for andre gang. 2-1. Dessverre ble det avløst av et utrolig solomål like etterpå som nok en gang frarøvet oss ledelsen. I andre omgang satte vi Espen ut på backen for å nøytralisere den farlige kantspilleren. Og Richart ned i midtforsvaret. Det snørte igjen forsvaret fullstendig de neste magiske 30 minuttene. Festlig. Og da det så ut som om vi var på vei mot 3 sterke poeng, klarte Richart et kunsttykke det skal bli svært vanskelig å kopiere. For 10 min før slutt kom han ørlite grann for seint inn i en takling inne i 16-meteren og dommer dømte straffe til Fjotland. Og vips... Richart tredje strake straffe forseelse i sin tredje kamp på rad. Det finnes ingen utmerkelse for dette. For i følge Arne Scheie skal det være umulig. Men den gang ei. Straffen satt sikkert i kassa, og det ble poengdeling og 3-3. Som egentlig var ok, ettersom det fort kunne endt med 0 poeng de siste minuttene, hadde det ikke vært for en strålende Trond Erik som stod helt bakerst. Sammen med Martin på midten dominerte de kveldens kamp. Selv om det igjen var et helt lag som stod sammen samla som en godt sammensamla flokk. En flokk av krigere og teknikere i mente. Voldsomt...

Spillerbørsen
2p Martin
1p Trond Erik, Richart, Morten, Espen